I mellomtiden, en halv verden unna:

Ok ok, det har vaert en maaned naa men det har vaert en maaned som har vaert stort sett fullpakket med opplevelser og daarlig internett. Jeg tar det fra begynnelsen:
Vi hadde noen fine dager i Bangkok foer vi moette opp med resten av resiegruppa. Vi saa ikke noe til floden, men sentrale baBangkok forbereder seg naa paa den og legger ut sandsekker utenfor hoteller/butikker o.l. Thailand er fantastisk billig, saerlig om du har pruteskills.
De foerste dagene ble brukt til aa utforske byen, Chinatown og noen kjoepesenter. Jeg moette ogsaa min venninne Am, fra Bangkok som jeg studerte med in Nottingham. Det var flott aa se Am igjen, og generoes som hun er spanderte hun middag paa oss foer vi fortsatte videre med shoppingen paa det stoerste kjoepesenteret jeg noen gang har vaert paa!
Dagen etter moette vi opp med resten av reisefoelget. Vi hadde ett fabelaktig maaltid og en fabelaktig kveld sammen, og inntrykket var at dette var en gruppe som raskt kunne forvandles fra reisefeller til gode venner. Dette stemte temmelig bra

Dagen etter tok vi en tidlig buss over grensen til Kambodsja. Jeg var heldig nok til aa ha tre seter ledig til aa strekke meg ut paa saa jeg fikk sove en god del samt helbrede formen litt. Jeg husker paa ett tidspunkt at jeg vaaknet opp av at grensesoldatene roesket opp doera paa bilen... en ganske forvirrende maate aa vaakne opp paa.
Vi kjoerte igjennom flodomraader og ankom etterhvert Siem Reap hvor vi hadde vaart foerste Kambodjanske maaltid paa en skole. Eleven virket saa glade og mer aapne enn vestlige barn. Dette var barn jeg kunne tolerere. Vi la oss tidlig for en grytidlig start dagen etter for aa dra til Angkor Wat for aa se paa soloppgangen.

Kryssskrivning:

Jeg er naa i Singapore og maa stikke siden vi skal til Marina Bay Sands for aa faa ett fint nattebilde over byen. Bilder kommer. En fortsettelse paa reisen kommer ogsaa.

Lindus

For ei dynge. Dette er nok første og siste gang jeg er I dette landet. India lever stort sett opp til sitt dårlige rykte; det er skittent, rotete, folk er bare ute etter penger og er rett og slett ikke til å stole på. Men vi har hatt noen gode stunder her og. La oss ta det fra begynnelsen:

Vi landet i New Dehli i går morges hvor vi huket oss en taxi på flyplassen for å komme oss til hotellet. Det viste seg desverre at rommet hadde allerede blitt utleid til andre turister som kom som en del av en gruppe. Siden gruppebookinger gir stoerre avkastning, gav de bort rommet vaart. Uten aa si fra. Frekt. Vi fikk oss ett hotell til slutt, etter 4-5 timer med samme taxisjaafoer som vi hadde fra flyplassen av.

Paa aftenen gikk vi en tur for aa finne litt mat. Overalt i gatene ropte folk etter oss og stirret til oynene var paa tur aa trille ut. Dette vedvarte hele turen, i tillegg til at vi naa havner i mange familiers fotoalbum etter den dagen de moette to hvite jenter paa gata i Delhi. Interessen er spesielt stor blandt unge gutter og eldre damer. Saerlig stor var interessen da vi var pa Taj Mahal:

DSCN0675

DSCN0676

Om noen har sett en laerebok fra 70 tallet som illustrerer livet i India med kvinner i sarier som baerer krukker/fat med mat i paa hodet, elefanter som frakter pikkpakk langs veiene, gutter med apekatter og okser mitt gatene, saa er denne illustrasjon fortsatt gjeldende. For det er akkurat saann det er. I slummen bor det ogsaa fremdeles familier i telt eller skjul, men det ser igrunn ikke saa uhaarvelig trasig ut som TV skjermen skal ha det til. Men jeg er glad jeg ikke bor der.

Det er flere eksempler paa Indere som proever aa lure penger fra oss men det faar jeg ta en annen gang. India var generelt en daarlig opplevelse, men jeg er glad jeg dro. Men ingen retur blir det nok ikke.

DSCN0659

Er forresten i Bangkok naa. Utrolig flott her, men litt fuktig...

Forresten saa var trafikken noe helt spektakulaert. Aldri foer har jeg sett noe saann kaos. Slik som det virker i resten av samfunnet, har heller ikke trafikken noen regler. I veikryssene handler det seg om aa bryte og snike seg ut selv om bilene kommer fra alle kanter.

Her er noen flere bilder:

DSCN0639

Natta

I går forlot jeg hjemmet og sa farvel til mine foreldre. Vi er ingen sentimental gjeng, med jeg må ærlig innrømme at det var litt vemodig. Så vemodig, at min venninne som hentet meg for å ta meg til Tromsø, var på gråten da vi satt oss inn i bilen. Om noen skulle vært på gråten ville jeg først og fremst ikke tippet på henne i dette laget.

I morgen går flyet til Oslo, og jeg har nå hatt en fin avsluttning på mitt Nord-Norge opphold for denne gang. Har hatt en fin siste kveld ut på byen med venner i går, en fin siste kveld med min bror i dag, men en ikke så fin morgen med bakrus i morges. Min gode bror spanderte Yonas pizza (kjent i lokale trakter for sin særegne godhet og smak) til middag, noe som klart var tatt godt imot av en som desperat prøver å reparere formen.

På tirsdag fortsetter turen østover mot India. Flyet som går fra Oslo går innom London hvor jeg møter min venninne og reisefølge så vi reiser på samme fly videre til New Delhi. Takk og pris for det, gjør nok en åtte-timers flytur blir mer overkommellig!

Sånn! Der har jeg fått satt opp denne reisejournalen, eller reisebloggen om du vil, slik at den som vil kan følge med på reisen til de fremmede strøk. I hovedtrekk er vel målgruppen for denne journalen mamma og pappa (og min bror i de stunder han kjeder seg ekstremt), slik at de enkelt får høre fra meg og se bildebevis på at jeg er i live ett sted i verden. Som foreldre flest er de litt bekymret med tanke på at deres yngste avkom skal oppholde seg borte i uante måneder en halv verden unna. Jeg vil tro dette er naturlig. De har også hjulpet meg i denne tiden som leder frem til reisen ved å minne meg på diverse saker jeg ikke må glemme å ordne før jeg drar, og selvfølgelig kommet med flere advarsler om hva en kan støte på og hva en bør gjøre i visse uante og uheldige situasjoner. Pappa avsluttet til og med en samtale om hva en bør huske på, med dette i en belærende røst: "Men nå må du altså huske på en ting... at OM det her går som det skal... SÅ KAN DET BLI EI FANTASTISK REISE!!". Puh!

Ikke minst har mamma og pappa hjulpet meg med monetær bistand i form av pengelån til denne reisen. Uten dem hadde denne reisen vært meget kort, og meget nært startpunktet tror jeg. Jeg er evig takknemlig for all hjelp.
Om denne lenken jeg putter inn nå fungerer, vil det gi en ganske kort og konsis oppsummering over reisen som er planlagt så langt:

Så om mindre enn to uker har reisen begynt, og jeg vil ifølge planen være i India. Jeg har som smått begynt å finne frem diverse klær og ting jeg skal ta med meg i kofferten. Blant annet en sol hatt som har ett ekstremt behov for utbretting:

P.S.: Jeg er ny på dette stedet og vet ikke hvordan man roterer, så dere får ta det dere får; en hatt på snei.

- En meget opprømt og forventningsfull Linda